Mariken Lauvstad har skrevet en flott tekst i Klassekampen, om hvordan venstresiden virker å ha droppet kampen for ytringsfrihet, og heller kjemper andre kamper.

Lauvstad er teaterskribent, dramaturg, instruktør, skuespiller, sanger og teaterlærer. I kronikken skriver hun blant annet:

– De siste månedene har jeg imidlertid kjent en uro, som springer ut av en stadig mer polariserende retorikk og identitetspolitisk forankret polemikk.

Hun nevner skandalen rundt Prosa-anmeldelsen av Halvor Foslis bok, og KHIO-studentenes utfrysning av de få studentene som våget å protestere mot avkoloniseringen av kunstpensum. Hun bekymrer seg over makten til de sosiale plattformene:

– Fordi algoritmer genererer ekkokamre og motpoler, spiller de også en viktig rolle i polariseringen av samfunnsdebatten (…) Er vi villige til å flagge meninger om saker og ting som betyr noe for oss – selv om vi risikerer å gjøre oss skikkelig upopulære? 

– Det som gjelder, er med oss eller mot oss. Vi befinner oss i den digitale, folkestyrte rettssalen. Sanksjonene her er ikke juridiske, men sosiale.

Vi lever i en poseringskultur, empatien har avgått med døden. Journalistene våger ikke utfordre identitetspolitikken, frykter Lauvstad. Og venstresidens lemfeldige behandling av en så grunnleggende ting som ytringsfrihet skremmer selv en mangeårig Rødt-tilhenger.

– En kategorisk avfeiing av et menneskes utsagn utelukkende på bakgrunn av vedkommendes taleståsted, bidrar effektivt til å svekke tilliten mellom ulike grupper i samfunnet. Den gjør at mennesker som slutter seg til den identitetspolitisk forankrede venstresida, mister troen på at mennesker med andre meninger enn dem selv, samtidig kan ville andre godt. Identitetspolitikken fører til at problemstillinger i ulike samfunnsgrupper settes opp mot hverandre, i stedet for at man forsøker å se dem i en sammenheng.

– Å nekte for at vi har et ytringsfrihetsproblem i Norge er litt som å si at vi ikke har rasisme. 

Det er forfriskende å lese teksten til Mariken Lauvstad. Kampen for ytringsfrihet være tverrpolitisk for å ha noen sjanse til å lykkes. Hele poenget med ytringsfrihet er jo at politiske motsetninger kan løses uten bruk av vold.

Og det er de undertrykte som tjener mest på ytringsfriheten. Det er ikke de privilegerte, de klarer seg fint uten.

 

Dette nettstedet bruker
informasjonskapsler (cookies)
Les mer

The cookie settings on this website are set to "allow cookies" to give you the best browsing experience possible. If you continue to use this website without changing your cookie settings or you click "Accept" below then you are consenting to this.

Close