Svenske myndigheter kapitulerer. Ytringsfriheten er avskaffet i hele Skåne.

Christian Skaug skriver i Document:

«Det går en linje fra angrepet på Lars Thorsen i Bergen til avvisningen av Rasmus Paludan på grensen til Sverige: Norske og svenske myndigheter er ute av stand til å forsvare tradisjonelle vestlige samfunnsgoder som politisk frihet, ytringsfrihet, forsamlingsfrihet og bevegelsesfrihet mot voldspotensialet i en religion som gjør urovekkende mange av sine tilhengere til psykopater.»

Bakgrunner er en planlagt aksjon i Malmö, hvor den svenske kunstneren Dan Park og den danske politikeren Rasmus Paludan, som leder det islamkritiske partiet Stram Kurs, skulle brenne en koran dynket i griseblod og urin.

Etter mye om og men, og en rekke trusler fra muslimske enkeltpersoner og miljøer, bestemte politiet seg for å nekte gjennomføring av demonstrasjonen. Begrunnelsen var at de ikke var sikre på at de var i stand til å opprettholde ro og orden.

Da Paludan og Park foreslo at de kunne gjennomføre demonstrasjonen et annet sted, svarte politiet at de ikke kunne garantere sikkerheten et eneste sted i Skåne.

Politiet sier altså at radikale muslimer har fått så stor makt i Skåne, at ytringsfriheten er avskaffet i dette området.

Skåne ble bispedømme i 1060. Allerede i år 1000 var det omlag 300 kirker i området, som i perioder har tilhørt Danmark. I dag bor det 1,3 millioner mennesker i denne landsdelen.

Har Skåne blitt Sveriges største utenforskapsområde?

Rasmus Paludan ble stanset på grensen, og er nå pålagt 2 års innreiseforbud til Sverige. Men fredag gjennomførte tilhengere av Paludan allikevel aksjoner i Malmö. Det ble spilt fotball med en koran, senere ble en koran også satt fyr på.

Resultatet ble som forventet: Voldsomme opptøyer i gatene, branner, politifolk ble skadet. De som brant en koran ble pågrepet.

Våre politikere snakker om respekt og integrering. Men det handler om underkastelse.

Våre politikere vil fengsle de som krenker og fornærmer. Lover mot hatefulle ytringer brukes som effektivt våpen mot den opprinnelige befolkningen.

I bunn og grunn handler dette kun om å ofre ytringsfriheten på voldens alter. Følelser er ikke et argument. Det er aldri legitimt å møte ytringer med vold.

PST sier at krenkelser av islam er en viktig faktor i trusselbildet. Dette er å snu ansvarsforholdet på hodet. Trusselbildet er enkelte muslimers vilje til å bruke vold mot ytringer de ikke liker. Ikke ytringene i seg selv.

For noen år siden sa Obamas utenriksminister John Kerry at media ikke burde skrive så mye om terrorisme, for da hadde ikke folk visst hva som foregikk.

Men folk ser hva som foregår, og alternative medier gjør det umulig å feie sannheten under teppet.

Sverige opplever en bølge av fornedringsran og dominansvold, nå senest ble to 16 år gamle gutter torturert i 10 timer, knivstukket, voldtatt og forsøkt levende begravd på en kirkegård. Gjerningsmennene var fra Tunis og Iran. Og det verste var motivet: Det var ikke noe motiv!

Politiet jobber ut fra teorien om at ofrene var tilfeldig utvalgt. Samtidig avskaffer man ytringsfriheten i en hel landsdel for å unngå at noen skal bli krenket og reagere med vold.

Men «idyllen» slår sprekker: Det er en stor glede å se mange aktører langt ute på venstresiden som tar et klart standpunkt mot volden, uansett hva de personlig måtte mene om SIAN.

Dessverre er det helt stille fra statsministeren og justisministeren, mens Bergens Tidende og leder av Bergen Ap omtrent tar side med voldspøbelen. Det er utilgivelig. Her hjemme skal islam og muslimer fremsnakkes, gatene skal «renses for rasisme». Og hvis kritikk fører til vold, så må kritikken renses bort for fredens skyld.

Men som Dagen-redaktør Vebjørn Selbekk sier:

«Vi må bare konkludere med at fredens religion foreløpig har skapt alt annet enn fred i Skandinavia.»

Svenske myndigheter gir opp voldsmonopolet for å blidgjøre krefter som er villige til å bruke vold. Slik håper de å oppnå en fred, ved å ofre noe så grunnleggende som ytringsfriheten.

Tankene går til en Neville Chamberlain, som etter et møte med Hitler vifter med en papirlapp og gledesstrålende utbryter: Peace in our time!

Dette innlegget er skrevet en time før SIAN starter sin «krenkefest» foran Stortinget lørdag 29. august kl. 13.00.

 

 

 

Dette nettstedet bruker
informasjonskapsler (cookies)
Les mer

The cookie settings on this website are set to "allow cookies" to give you the best browsing experience possible. If you continue to use this website without changing your cookie settings or you click "Accept" below then you are consenting to this.

Close