Ytringsfrihetsforbundet (YFO) ble stiftet høsten 2018 og registrert som livssynssamfunn i Brønnøysundregisteret. Vi lanserte YFO 26. desember 2018. Det ble en braklansering og masse medieoppmerksomhet ga oss 1300 medlemmer allerede innen 31. desember. 

Det var også på vegne av disse medlemmene at vi søkte Fylkesmannen i Oslo og Akershus om offentlig støtte på vegne av våre medlemmer for 2018. Vi søkte innen fristen 1. mars og søknaden vår er fortsatt til behandling høsten 2019. 

Et livssynssamfunn må ha minimum 500 medlemmer for å kunne motta statsstøtte. YFO oppfylte dette allerede etter få dager. 

Vi må være forberedt på at søknaden om tilskudd for 2018 avslås på grunn av manglende aktivitet. Vi ble tross alt lansert da det kun var fem dager igjen av kalenderåret 

I 2019 har vi imidlertid hatt flere aktiviteter. Vi har delt ut tre stipender hver av en verdi av 15.000 kr. De har gått til Karine Haaland, Bjørn Ditlef Nistad og Jan Hervig, sistnevnte for å skrive en bok. 

I tillegg til det har vi arrangert en debatt på Litteraturhuset 13. juni om Ytringsfrihetens kår med blant annet Mina Bai og Vebjørn Selbekk i panelet. Etter debatten ble alle YFO-medlemmene som var til stede invitert til restaurant Lorry for sosialt samkvem. 

Debatten kan ses her:

Arendalsuka 2019 

YFO var tidlig ute vinteren 2019 med å søke plass for å ha stand på Arendalsuka. Og vi fikk innvilget plass. Men så trakk arrangørene tilbake deltakelsen til tre andre organisasjoner etter press fra blant annet Arbeiderpartiet. YFO annonserte derfor at vi trakk tilbake vår deltakelse i protest. Dette skjedd i mai. 

Mange av våre medlemmer ønsket imidlertid at YFO skulle delta likevel og ga klart uttrykk for dette gjennom en rekke henvendelser. Styret omgjorde derfor beslutningen og vi meddelte dette til arrangørene av Arendalsuka. Fra 12-16 august sto vi derfor på stand og snakket med forbipasserende om Ytringsfrihetsforbundet, ytringsfrihetenes kår i Norge og hva vi ser som det problematiske. Vi hadde mange nysgjerrige gjester innom. 

Foto: Shurika Hansen 

Vi skulle også arrangere en debatt under Arendalsuka, men arrangørene nektet oss. Vi fikk imidlertid satt ytringsfriheten på dagsorden og fikk mye publisitet i lokal- og rikspressen. 

Foto: Privat 

Medlemskontakt 

Vi har kommunisert jevnlig med våre medlemmer på Facebook, og mange av dere har også tatt direkte kontakt med oss på epost og gjennom Facebook. 

Facebook-siden til Ytringsfrihetsforbundet har vært vår primære kommunikasjonsplattform i tillegg til oppdateringer på nettsiden www.yfo.no. YFO har ikke hatt råd til å utstyre seg med et permanent sekretariat ennå. Innbetalinger fra støttemedlemmer er den eneste inntekten foreløpig, inntil vi får innvilget offentlig støtte på vegne av våre regulære medlemmer. 

Vi som er involvert i styret har fulle jobber (og vel så det det) på annet hold og gjør arbeid knyttet til YFO ulønnet og så langt tiden strekker til. Vi har i tillegg en person som hjelper med medlemslister og en svært gunstig ordning med en regnskapsfører. 

Vi besvarer henvendelser fra dere medlemmer så raskt vi klarer. Dette er også en type interaksjon vi regner med kommer til å øke på i 2020. Da vil vi også prøve å organisere flere uformelle møter og sammenkomster for medlemmer rundt omkring i landet. 

Aktuelle saker knyttet til Ytringsfrihetsforbundets formål 

En rekke kjente samfunnsaktører stilte seg før sommeren bak et initiativ fra Nina Hjerpset-Østlie og Carl Müller Frøland om å fjerne den såkalte rasismeparagrafen. 

I oppropet het det: 

«Vi frykter at den økte bruken av § 185 vil resultere i omfattende selvsensur og dermed en forringelse av den brede samfunnsdebatten. Utviklingen er også foruroligende for vårt folkestyre. Det demokratiske ordskiftet forutsetter muligheten til å fremme alle slags kontroversielle og provoserende synspunkter om de mest sensitive og tabubelagte samfunnsspørsmål. Juridiske sanksjoner mot rene meningsytringer innskrenker i praksis folkets frihet til å stake ut sin ønskede kurs for landet. Når det gjelder potensielt skadelige ytringer – som trusler om og oppfordringer til vold, ærekrenkelser og ytringer som inngår i regelrett trakassering – vil vi minne om at det finnes andre lovbestemmelser som både kan og bør benyttes i slike tilfeller. Videre rommer både straffeloven og likestillings- og diskrimineringsloven egne paragrafer som gir beskyttelse mot diskriminering.» 

YFO stilte seg bak dette oppropet og uttalte: 

«Det skjer i øyeblikket en innstramming av rammene for ytringsfrihet i Norge, og den skjer nesten uten motstand. Dette initiativet vil ikke i seg selv være nok, men det vil bli lagt merke til. Dermed kan det i det minste gjøre at flere mennesker får øynene opp for hva en radikal minoritet har klart å presse gjennom. Apati er slik sett prinsippfasthetens verste fiende. 

Å ønske den utvidete rasismeparagrafen fjernet er ikke det samme som å støtte sjikane og hets mot noen av de gruppene som i paragrafen gis særskilt vern. Men det er snarere slik at en fri offentlighet i seg selv skal forme debattens innhold. Det er ikke myndighetenes jobb å bestemme hva vi skal tillates å diskutere. 

Innskrenkingen har gått altfor langt. Straffelovens paragraf 185 hører ikke hjemme i et opplyst demokrati.» 

Styret i YFO har også engasjert seg løpende med flere aktuelle meningsinnlegg. 

Fokus fremover 

Ytringsfrihetsforbundet må bygges opp gradvis. Vi har stiftet forbundet i bekymring over utviklingen av snevrere ytringsrammer i Norge og andre vestlige land, samt forvitringen av et fellesskap basert på vestlige verdier og identitet. Vi opplever at folk allerede har forventninger til YFO og av sitt medlemskap. Vi ønsker å skape en fastere ramme og gi et større tilbud til medlemmene i året som kommer. 

Vi har allerede planlagt spennende foredragsholdere, og vi vil arrangere medlemsmøter i en uformell setting forhåpentligvis flere steder i landet. 

Samtidig vil vi være avhengig av å få innvilget søknaden om offentlig støtte på vegne av medlemmene for å kunne øke aktiviteten i forbundet. Vi har en løpende dialog med fylkesmannen om dette. Som tidligere indikert har vi ikke tenkt til å akseptere et avslag. 

Vi bruker også en del tid på å oppdatere medlemslisten. Det er en del av medlemmene som ikke har oppgitt fullt fødselsnummer, og det er vi avhengig av i godkjennelsen av offentlig støtte. 

Formelle og administrative prosesser er således en del av det arbeidet vi i øyeblikket gjør. 

Kategorier: Nyhetsbrev

Dette nettstedet bruker
informasjonskapsler (cookies)
Les mer

The cookie settings on this website are set to "allow cookies" to give you the best browsing experience possible. If you continue to use this website without changing your cookie settings or you click "Accept" below then you are consenting to this.

Close